Om Vøyen gård og bygningene

Vøyen har adresse Gamle Lommedalsvei 33−35. (Gårdsnr. 78)

Navnet har også vært skrevet Vadin (1398), Wodhine (1426), Vøyen (1666), Wøyen (1723) og Vøien (1898). I dag (2020) er navnet Vøyen, ifølge Norgeskart. I omtalen av Vøyen gård på denne siden, med noen unntak (Wøyen Guttehjem), brukes derfor enkelt-v.

Navnet kommer av det gamle Vadvin som består av stavelsene vad og vin, altså "gresslettene ved vadestedet over elven (Isielven)". "Vin" har blitt til "n" i Vøyen. Gårder med "vin" i navnet, vingårdene, ble trolig ryddet i eldre jernalder, før år 600 evt.

Gården har røtter tilbake til steinalderen. I forbindelse med anleggelse av ny vannledning
Bryn−Staver ble det gjennomført arkeologiske registreringer og utgravninger nordøst og sør for gårdsplassen. Det ble gjort funn som tyder på at det er drevet jordbruk på Vøyen så tidlig som fra i yngre steinalder (4000 fvt.−1800 fvt.). I tillegg ble det gjort funn av bosetningsspor fra bronsealder (1800 fvt.−500 fvt.) og eldre jernalder (500 fvt.−550 evt.). Se mer om dette under Bosetningsområder.

Det er registrert et gravfelt med sju rundhauger nær husmannsplassen Brenne. En steinøks fra yngre steinalder er funnet i Angerstveien 30. En skafthulløks fra yngre steinalder er funnet på husmannsplassen Hagen (Hestehagan).

Vøyen var en såkalt proprietærgård; det vil si en gård som ikke var eid av bønder. Den var også Bærums største gård og er en av de eldste gårdene i Bærum.

Tanum kirke eide parter i Vøyen. Gården ble tidlig selvstendig.

I middelalderen var Vøyen en del av Nesøygodset.
I 1674 solgte den store eiendomsbesitteren Knud Frantzen, som eide Nesøygodset, Vøyen til Johan Krefting som eide Bærums Verk. Johan Krefting døde samme år, og enken Anna Felber Krefting overtok gården. Da hun døde i 1701, overtok hennes sønn Henrik Krefting Vøyen. Gården var i Kreftingfamiliens eie frem til brødrene Løkeberg kjøpte den i 1775. Løkebergs etterkommere hadde Vøyen til 1917.

Vøyen var i en periode delt i Østre Vøyen og Vestre Vøyen.

I 1917/1918 ble deler av Østre og Vestre Vøyen solgt til guttehjemmet August Herman Franckes stiftelse. Bærum kommune kjøpte da også en del av Vøyen.

Da guttehjemmet etablerte seg på Vøyen, ble det kalt Wøyen Guttehjem. Hjemmet ble lagt ned sommeren 1956. Lokalene ble i et par år på 1960-tallet brukt som mottaksleir for ungarske flyktninger.

Norges Veterinærhøgskole drev forsøksvirksomhet på jordene på Vøyen fra 1956 til 1971.

Bærum kommune kjøpte den delene av Vøyen som hadde tilhørt guttehjemmet i 1971 og restaurerte hele gården i samarbeid med Riksantikvaren.

Vøyens skog var Gupumarka i Vestmarka.

Vøyen setret på Vøyenseter (på eldre kart: Vuivollen).

Den første jernhytten for Bærums Verk ble bygget på Vøyen.

1674 hadde Vøyen tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselven. Fiskeretten var viktig for gården.

Allerede på 1500-tallet hadde Vøyen egen sag ved Vøyenfossen i Lommedalselven (Lomma).

Vøyen har hatt flere Kverner/møller.

I 1758 anla major Jacob Krefting et teglverk på Vøyen.

Fra 2019 til 2024 ble det drevet en andelsgård, Dine røtter, på Vøyen.

I 1826 hadde Vøyen 940 dekar (mål) innmark. De sådde 88 tønner korn og satte 41 tønner potet. Besetningen var da 11 hester, 60 kuer og 40 sauer. Det året solgte Vøyen 51 tylfter sagtømmer
(1 tyft tømmer er 12 tømmerstokker) og 230 favner ved.

I 1939 hadde Vøyen (bruksnr. 78/1, 2, 22 og 26) et areal på 922,5 dekar, hvorav 920,5 dekar var til jordbruk. Besetningen var 9 hester, 15 kalver, 2 okser, 11 kviger, 46 kyr, 16 griser, 1 råne og 1 bikube. Det ble dyrket 65 dekar hvete, 10 dekar rug, 65 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 52 dekar poteter, 38 dekar kålrot, 5 dekar fôrmargkål, 3 dekar bringebær, 307 dekar eng til slått. 330 dekar var kulturbeite. I hagen var det 65 frukttrær og 120 bærbusker.

Småbruk utskilt fra Vøyen og husmannsplasser under Vøyen

Brenne (Brennene/Brenneplassen)
Se egen omtale

Vang
Se egen omtale

Wøienengen
Se egen omtale

Møllerløkken (Vai) bruksnr. 78/21
Se egen omtale

Hagan (Hestehagan)
Se egen omtale

Løxa
Se egen omtale

Bakken
Se egen omtale

Angerst
Se egen omtale

Holma (Holmen)
Se egen omtale

Vefsrud
Se egen omtale

Grindstua
Se egen omtale

Nedre Gupu (Gupu plass)
Se egen omtale

Tranby under Gupu
Se egen omtale

Jonsberg
Jonsberg ble også kalt Jarlsberg og Smedstuen.
Her var det smed frem til omkring 1830. Plassen ble nedlagt midt på 1800-tallet.

Østre Sagbakken

Vestre Sagbakken

Bråten

Inland

Haugen

Flinter

For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.

Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum

Kilder:

Lokalhistoriewiki (Om Vøyen gård)

Lokalhistoriewiki (Om Wøyen guttehjem)

Wikipedia

Bærum Kulturhus

Dine Røtter

selskapslokaler.no

Bærum husflidsforening

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 2. Bærum Bibliotek

Bærumskart

SEFRAK-registeret